Om karneval og inngangen til fastetiden
I Norden, i Norge, Sverige, Danmark og Finland, ble karnevalet kalt for fastelavn. Og karnevalstidens tre dager fikk sine navn, fleskesøndag/kjøttsøndag/fastelavnssøndag. Så kom blåmandag eller fleskemandag, feitetirsdag eller kvitetirsdag. I England kalles tirsdagen Pancake Day (pga mel), og i Frankrike Mardi Gras (New Orleans).
Karnevalstiden Carne-val (=kjøtt-farvel). I fastetiden skal du nemlig ikke spise kjøtt. Karnevalstiden går fra fastelavnssøndag til fetetirsdag, dvs. 3 dager. Ingen forskjell på fattig og rik.
I Norge står karnevalet sterkest i barnehager og på småskolen, barn elsker å kle seg ut og pynte seg. Mange skoler og barnehager arrangerer derfor karneval i februar. Bursdagsbarn som fyller år i februar arrangerer også gjerne karneval.
Karneval i hele verden
Karnevalstiden er tiden for verdens beste fester og det feires karneval over nesten hele verden. Det er store karneval i byer som Verona, Nice, Lisboa, Verona, Køln og Lisboa for å nevne noen, og det er ikke bare i de store byene det er karneval. Det er karneval på Tenerife og i mange land har selv den minste landsby eget karneval. Svært mange steder er karnevalet den desidert største festen i året. Folk forbereder seg i månedsvis og sparer penger til den store festen.
Reglene snus på hodet når det er karneval
Karneval er fest og moro men det er også litt alvorlig, på disse festene blir slavene herrer og herrene slaver for å si det litt pompøst. Vanlige folk kan drive ap med maktmennesker som prester og politikere og selv bli konger og dronninger. Slik sett har karneval virket som en sikkerhetsventil i samfunnet og gjør det fortsatt mange steder.
Fastens lengde
40 dagers faste. Tallet 40 er tallet for prøvelser, faste og atskithet. Det regnet i 40 dager og netter under syndefloden. Moses ventet i 40 dager på de ti bud på Sinai. Israel folket vandret i 40 år i ørkenen. Jesus fastet i 40 dager og netter under sin fristelse.
Karnevalets symbol på primstaven er et kors, et anker og et hjerte – tro, håp og kjærlighet (1 Kor 13,13)
Karnevalets tema
Karneval er vårens fest, et gledesutbrudd over livets oppstandelse. Livet vender tilbake. Det som så dødt ut får liv ihjen. Karnevalets dypeste mening er kampen mellom liv og død. Kampen mellom vinter og sommer.
KARNEVALSTRADISJON OG ROLLESPILL
Karnevalets ulike roller – fristeren og fasten
Kong karneval
Kong karneval er en skamløs forfører som lokker sindige borgere til å kaste hemningene og fornuften og leder dem ut i karnevalets utskeielser. Han kalles for djevelen eller Gamle Erik og blir straffet for sine gjerninger. Han blir kollektivets syndebukk. I henrettelsesøyeblikket skaffer han seg stand-in. Man fører rettsak mot kong karneval. Kong karneval representerer dødssynden fråtseri og grådighet. Hans symboler er pølser og flesk.
Den gamle damen, fru faste
Den gamle damen, fru faste. Dette er Kong karnevals kone som enten forsvarer kongen eller som fordømmer ham. Men under rettsaken forsvarer hun ham tappert og ved hans død gråter hun krokodilletårer. Noen mener hun står bak sammensvergelsen mot hennes mann. Derfor kalles hun også Heks. Fru fastes symboler er grønsaker og fisk og representerer avhold og selvtukt. I dette ekteskapet foregår en kamp som fru faste vinner. For ”etter den søte kløe kommer den sure svie”.
Rettsaken
Anklagene mot kong Karneval varierer fra rene absurditeter til konkrete beskyldninger om samfunnskadelig virksomhet. All skyld og alle synder begått av borgerne i karnevalstiden avskrives kong Karnevals konto slik at borgerne med god samvittighet kan gjenta festen ved neste karneval. Rettsaken er en parodi over både domstolenes rettspraksis og på at kong Karneval står ansvarlig for alle menneskers synder og ved sin død soner hele samfunnets skyld.
Testamentet
Kong Karneval påtar seg alt mulige ting. Overdriver sin rolle som forfører. Testamentet er et årsoppgjør med samfunnets kollektive synder. Formen for bekjennelsene er komisk med bruk av satire.
Kostyme
Det forplikter at man spiller sin rolle helt ut etter den drakt og rolle man tiltar seg.
KARNEVALETS DAGER I KIRKEN
Fastelavnssøndag
# Symbol: fastelavnsriset, karnevalsmasker, ballonger, fastelavnsboller, hjerte, kors og anker (på primstaven) og kopismykker
Fråtsing er stikkordet, denne dagen som også ble kalt for fleskesøndag. En skikk skal ha vært å spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Det blir 36 ganger! Du kunne gjerne spise flesk, fet suppe og melboller. Disse melbollene er antagelig opphavet til dagens fastelavnsboller. Fastelavn er fastlagt til søndag sju uker før påskedag og har sitt motstykke i pinse sju uker etter påske.
Fastelavnriset.
Fastelavnsriset har eldgamle røtter og skikken har antagelig kommet til Norge fra Sverige. Både dyr, marker og mennesker kunne få en omgang med riset for at de skulle bli mer fruktbare. Riset skulle være av bjørk og det var i hedensk tid knyttet mye overtro til bjørka. Bjørkeriset hadde knopper fulle av liv på denne tiden av året, og kvisten ble gjerne kalt livskvisten. Folk mente at bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader hadde selve fruktbarhetens kraft i seg. Knoppene som sprang ut ble også tolket og kunne gi varsler om vær og avling. Innen kristendommen gir risingen assosiasjoner til Jesu lidelseshistorie og som innledningen til fasten, men skikken med livskvisten og rising er eldre enn kristendommen. Skikken med å rise kvinner, særlig de barnløse for å gjøre dem fruktbare er eldgammel og den ble også holdt i hevd lenge etter at kristendommen gjorde sitt inntog.
Det dekorerte fastelavnsriset er av tysk opprinnelse, de tidligste fastelavnsrisene var pyntet med tøybiter i sterke farger i stedet for fjær.
Mange norske barn lager fastelavnsris i barnehagen. I gamle dager var det også skikk mange steder at barna kunne rise sine foreldre med fastelavnsriset. Dette skjedde gjerne tidlig om morgenen mens foreldrene sov. Noen snek seg også inn og riset naboene sine. Opprinnelig skulle altså et slag av livskvisten gi liv og fruktbarhet. Men senere ble man ”pisket” på kristelig vis. Ingen ble pisket på ordentlig.
“Ja nå skal du piskes med roser på ris,
ja nå skal du bankes på kristelig vis.
For kristenriset skremmer nok trollene.
Hvor har du bollene?
Hvor har du bollene?”
Fastelavnsboller
Fastelavensbollene måtte spises mens de var ferske. Hva det skal være i fastelavnsboller hersker det litt uenighet om. Noen lager vannbakkels, endre sverger til vanlige boller, og noen igjen smultboller eller berlinerboller. Uansett så skal det være fyll, for eksempel, syltetøy, mandelfyll, vaniljekrem eller vanlig krem. Det er vanlig å dryss melis på toppen. Det å bake fastelavnsboller var til å begynne med et fenomen blant der rike i byene her i landet. Fastelavnsboller ble ikke vanlig over hele landet før i på begynnelsen av 1900-tallet. I Sverige kalles fastelavnsboller for ”semlor”.
Oppskrift på semlor og fastelavnsboller
Oppskrift på fastelavnsboller
Du trenger:
150 smør
6 dl melk
50 g gjær
1 1/2 dl sukker
1 ts vaniljesukker
2 ts kardemomme
1/4 ts salt
ca. 15 dl hvetemel
sammenpisket egg til pensling
Oppskrift på ”Semlor”
75g smør
2,5dl melk
25g gjær
1,5krm salt
0,5dl sukker
7,5dl hvetemel
1 tsk malt kardemomme
1dl egg
Fyll
300g marsipanmasse
1dl melk
3dl fløte
Vaniljesukker
Melis
Blåmandag
# Symbol: blålilla duk.
Blåmandag handler ikke om en dårlig dag, men om at prestene dekket kirkens besmykning og alter med blått tøy som en del av forberedelsen til fasten. Siden lilla var dyrt på grunn av rødfargen, så ble blått fastefargen.
Noen steder skulle maten være skrinn og dårlig på Blåmandag, det var for at folk skulle være ekstra sultne til feittirsdag. Andre steder droppet man dette med skrinn og dårlig mat, man droppet rett og slett hele Blåmandag kalte dagen fleskemandag. Der var det ingen pause mellom fastelavnssøndag og feitttirsdag. Prestene begynte tradisjonelt fasten tidligere enn folk flest. De startet allerede på mandagen. Navnet blå kommer av at alteret i middelalderen ble kledd med en blå duk for å markere at prestene hadde startet fasten. Nå brukes begrepet blåmandag om en hvilken som helst trist dag, særlig for mandager i bakrus. Under karnevalsfeiringene verden over er imidlertid ikke blåmandag noen blåmandag, men en av de viktigste festdagene om ikke den aller viktigste.
Feitetirsdag og Mattismesse
# Symbol:, svart katt, pinjata
Denne dagen er den siste dagen før fasten. Da skulle en spise den beste og feiteste maten i huset. Det skulle ærlig spises kjøtt, flesk, mølje og rømmegrøt. Det var om å gjøre så spise så mye som mulig slik at man hadde mye å tære på når fasten satte inn. Feittirsdag vare en skikkelig festdag og et av årets høydepunkter for folk som ellers måtte nøye seg med enkel og nøktern kost. Noen steder ble feittirsdag kalt kvitetirsdag, fordi kosten bestod hovedsakelig av melkemat og melmat. På engelsk kalles dagen også ofte for Pancake Tuesday, og grunne er vel åpenbar. I Norge er det imidlertid aller mest vanlig å spise fett kjøtt. Det reklameres fortsatt for svinekjøtt i forbindelse med feittirsdag i Norge.
I Norge og Norden skulle man denne dagen man spise syv måltider mat. Skolebarn fikk gå hjem fra skolen for å gå hjem å ”begynne å eta” fortelles det. Kalles også for tippetirsdag, som betyr mageknipstirsdag.
Den svarte katten
Det har tidligere vært forestillinger om at katten er et særlig ondt dyr. Katten kan jo se i mørket og ble forbundet med mørkets makter. Gudinne Frøyas vogn ble trukket av svarte katter og heksene red på svarte katter. Svarte katter ble et tegn på ulykke. En karnevals lek har blitt kalt ”å slå katten av tønna”. Man leker at en katt er inni ei tønne og slår på den slik at katten rømmer unna. Katten er et symbol på det onde. Slik jager man bort det onde. Den som klarer å slå tønna i stykker blir kronet til ”kattekonge”. Inni fylles tønna med godteri. Ligner pinjata skikken.
Dette er siste dag før fasten, og dagen hvor jentene kan fri. Frir du, så vær forsiktig med hva du gjør. Skjenker du mer i koppen eller glasset enn hva han vil ha, blir du ikke gift dette året. Ei heller hvis oppvaskvannet koker. Om skolissen din går opp, må du regne med at kjæresten din er utro.
Råd om frieri
Hvis noen feier gulvet mot deg, blir du ikke gift i det hele tatt. Det kan du heller ikke regne med hvis du ikke har en rynke eller en strek nedover pannen. Du må ikke gifte deg på en mandag, for en mandagsbrud fører ulykke med seg. Hvis du ønsker å finne ut om andre gutter er forelsket i deg før du frir, skal du trekke i alle fingrene. Hvert knekk i leddene betyr en gutt.
Ønsker du deg en kjæreste kan du finne ut hvem dette blir hvis Mattismesse er på en torsdag. Du setter skoa eller tøflene dine slik at de danner en T. Mens du gjør dette skal du si: – Jeg setter mine tøfler i T. Jeg ønsker min kjæreste å se. I løpet av natten vil du begynne å drømme, og du vil få se framtidige kjærester i denne drømmen.
Tannhygiene
Man har i flere dager feitet seg opp på mye og god mat. Det var ulike skikker ute på bygdene på feitetirsdag. Etter at folkene på helgeland hadde spist kjøttmiddagen, renset de tennene grundig med tannpirkere. Disse ble så lagt i en pose eller sekk innenfor, sammen med en kubbe. Alle som gikk inn, skulle ta klubba, slå til sekken og si: Tvi vøre deg – grågeita. Da var man sikker på at ulven ikke tok husdyra til sommeren.
Været
Vinteren er på hell. Folk venter nå på at isen skal smelte Denne dagen var regnet for å være en mild dag, slik at ungene kunne være ute etter en lang og hard vinter. Om dette sa de. Mattis med sitt lange skjegg, lokker barnet utfor vegg.
Askeonsdag
# Symboler: Aske, kringler, tomt påskeegg
Innleder 40 dager lang faste. Skikken kommer av de 40 dager og netter i Noas ark. Folkevandringen i ørkenen i 40 år. Jesu 40 dager lange faste er bakgrunnen for fastens lengde.
Forrige års ”palmekvist” brennes til aske som benyttes til korsmerking. (gåsunger = Nordens palme). Merkene på primstaven kommer tydeligere frem ved å gni aske og vann i hakkene. Dette skal minne oss om vår dåp til Kristus.
Messen gav opphav til uttrykket ”Hokus-pokus-filiokus” altså fra det latinske ”hoc est corpus Filie” i kirkens nattverdsliturgi og betyr ”Dette er Sønnens legeme”. – Vi synger ”Du Guds lam som bar all verdens synder”.
Utdelingsordene ved korsing: ”Vend om og tro på Evangeliet” eller ”Kom ihu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv”.
Noen steder hadde man aske på brødet eller i grøten. Kirkene finner frem den fiolette fargen. Påskeegget tas frem og barna faster gjennom å legge noe av lørdagsgodtet i egget. Jo nærmere påskeaften, jo fullere blir egget.
Deigrester ble det bakt kringler av og gitt til de fattige. Ingen skulle være helt uten mat. Idealet var at ”Den som viser barmhjertighet, lønnes rikt, mens det straffer seg for den som er gjerrig.” Eventyrene til Asbjørnsen og Moe viser jo dette. Reveenka og Askeladden f.eks. Kringlen ble bakt i kirkens bønnestilling med armene over kors til hver sin skylder. I motsetning til orantstillingen (Y)
Uttrykk som: ”Sekk og aske”, ”Striskjorta og havrelefsa” kommer opprinnelig fra fastetiden.
Askeonsdag er en kristen helligdag, som markere begynnelse på fastetiden. Fasten varer fra askeonsdag til påskeaften. Det er 44 dager, men siden folk ikke skal faste på søndagene blir fasten på 40 dager. Karnevalsfeiringer skal være avsluttet før askeonsdag og fastelavn er også over. Dagen før askeonsdag; feittirsdag, Fat Tuesday eller Mardi Gras er den siste festdagen og askeonsdag er den første fastedagen.
Når askeonsdag er varier med hensyn til når det er påske. Første påskedag er en bevegelig dag som fastesette ved hjelp av vårjevndøgn og månen. Første påskedag feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Askeonsdag er altså 44 dager før første påskedag. Fastelavnssøndag er søndagen syv uker før første påskedag, og askeonsdag er onsdagen etter fastelavnssøndag. I 2010 er det 17. februar som er askeonsdag.
Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag da kirken har minnet folk om menneskets dødelighet. Fortsatt får menigheten i katolske kirker aksekors tegnet i panne. Asken korsene tegnes med kommer fra asken etter palmegrener som ble brukt året før til feiringen av palmesøndag. Palmegrenen blir brent kort tid for askeonsdag. Asken er gjerne blandet hellige oljer og litt vann.
Ordene som blir sagt når korset tegnes er: «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv» (Jf 1.Mos 3,19). Siden 1970 kan presten i stedet si: «Vend om og tro på Evangeliet».
I gamle dager og i bibelsk tid var det vanlig å drysse aske over hodet som et tegn på anger ovenfor Gud.
Kildehenvisning
Helen de Bellis, ”Karneval – Drakter og masker, historie og tradisjon”, Aschehoug, Oslo, 1985
Kristin Solli Schøien, ”En kurv til min datter”, Avenir forlag, Oslo, 2003.
