Opp gjennom min lille tros- og livshistorie har jeg hørt mange profetier. Og det som kjennetegner dem alle er nok det ønsket predikantene hadde om at det skulle skje noe stort og spektakulært. Kanskje hadde de behov av å skape litt ekstra spenning for egen del, eller hadde et for sterkt ønske om at det skulle bli på en spesiell måte. De som kjenner til Ulf Ekman og hans profet tendenser på slutten av 80-tallet og inn på 90-tallet husker kanskje profetien om Raol Wallenberg. Wallenberg som hadde reddet jøder under siste verdenskrig og som hadde blitt tatt til fange av russerne, skulle om ikke lenge stå på scenen på Livets Ord. Vi trodde virkelig på dette, og på andre profetier som kom. Hva vi ikke gjorde eller kunne var å prøve profetiene selv om det står i Bibelen att vi skal gjøre det. Men vi var overbevist om at dette ikke lot seg gjøre i virkeligheten.

I 1998 utviklet så Ekman tanken om at han personlig skulle preke for alle verdens mennesker forutsatt at  han trodde Gud. Det skulle skje slik og sånn. Vi satt der fjetret over at han kunne kreve milliarder kroner for prosjektet sitt. Så skulle evangeliet eksplodere i India. Så kom han ikke inn i India og ble så beleilig kalt til Israel i steden for. Gud hadde vel innsett at det ikke gikk alikevel, omtrent som da Ekmans Gud endret taktikk angående å hjelpe jøder hjem til Israel med skip (M/S Restoration) først, og siden med fly fordi det muligens var en del rimeligere for Livets Ord. Hva jeg trekker frem her er en rekke forutsigelser som ikke gikk i oppfyllelse og som jeg ikke har hørt noen forklaring på. Fra Livets Ord innrømmes ingen ting, slik det bruker å være.

Spørsmålet jeg stilte meg til slutt var om jeg i det hele tatt kunne tro på noe av det som ble profetert. Jeg har hørt om mennesker som trodde de ikke kunne dø av kreft fordi noen hadde profetert over dem at de skulle tjene Gud som misjonærer og at de skulle forherlige Gud med “prøvelsen” sin. Folk døde, Wallenberg kom ikke frem på scenen på Livets Ord, Ekman og Livets Ord var ikke eneste årsak til at evangeliet ble forkynt i Albania, Berlinmuren falt ikke fordi Ekman profeterte det, majoriteten indiere er ikke frelst og helbredet og i følge Ekman står mennesker opp fra de døde daglig i Moskva (Europakonferansen 1998) og slik holder det fram.

En annen ting som er signifikativt er at det hele tiden er noe spektakulært og stort, helst globalt. Makt og innflytelse og hemmelig kunnskap (åpenbaringskunnskap) er hele tiden et mål. Alle mennesker skal høre evangeliet, så skal enden komme. Dette fører igjen til tanken at vi mennesker kan påvirke når enden og dommedag skal komme. For meg påsser denne beskrivelsen av trosbevegelsen på Paulus advarsel til Timoteus.

“Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!” (2 Tim 3,1-5)

Som en kommentar til 2 Tim 3 vi jeg nevne kort; ingen kristendomsvariant som jeg kjenner til gjør noen så selvopptatte som trosbevegelsens evangelium gjør. Det er teknikker og øvelser for at du skal bli frisk, få bønnesvar, øke din salvelse, døpe andre med Den hellige ånd osv. Om man ikke lyder og følger evangeliet slik det oppfattes i trosbevegelsen oppfordres man til å bryte med sin familie, man har jo fått en ny og mer egentlig familie enn den man ble født inn i. Og slik oppfyller de å bli ulydige mot sine foreldre. Slik jeg ser det fungerer 2 Tim 3,1-5 som et speil på trosbevegelsens frukter. Får de ikke nok av å spise av kunnskapens tre?

Siden de tar seg lærere etter som det klør dem i ørene (Avanzini, Whaley, Copeland, Hagin, Sumrall, Osteen osv.) stemmer jo også dette bra med den første fristelsen. Slik fristelsen var i Eden er det også i dag. Satan er jo den store fristeren.

“Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 2 Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. 3 Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» 6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.” (1 Mos 3,1-6)

Kjernen i trosbevegelsens budskap ender opp med at den troende selv har Guds allmakt på innsiden til sin egen disposisjon. Fristelsen å bli som Gud har da slått ut i full blomst, men man er selvsagt glad for at Jesus har skaffet tilveie sakene slik at de kan øke sin makt og innflytelse og dermed fremskynde Herrens gjenkomst, tror de. Og i et slikt miljø trives profetier av den grandiøse sorten godt. Det kan vekkelsen i Lakeland med Todd Bentley være et eksempel på.

Når profetiene ikke går i oppfyllelse og åpenbart ikke er ekte, hvorfor beholde dem da? Slik vi ofte kritiserte Jehovas Vitner for å gjøre, gjorde vi jo selv i stor stil. Nå skal det for ordens skyld nevnes at Ekman og andre skandinaviske predikanter er mer forsiktig med å uttrykke seg på Vår Herres vegne heldigvis. Så problemet er nok godt kjent. Mon tro om ikke troverdigheten deres hadde økt om de hadde tatt et oppgjør med disse forhold slik at ikke folk lever i årevis å venter på noe som ikke kommer. Hva skjer egentlig med den globale vekkelsen som skal komme over jorden som det hele tiden ventes på i trosbevegelsen? Hvordan skal de forklare skriftsteder som disse?:

“Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.” (Matt 24,9-12)

“Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere, søsken: 2 La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. 3 La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.” (2 Tess 2,1-3)

Og Jesu egne ord hvor han undrer om han finner troen på jorden når han kommer tilbake. Dette tyder jo ikke på lykke og fremgang og en vekkelse som sveiper over jorden for å stjele så mange mennekser fra Satan som mulig, tvert i mot. Vi skal våke og be fordi vi ikke vet når han kommer, ha lampene tent og ikke fokusere på det spektakulære. Av våre tidligste brødre får vi råd.

“Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» – 14 og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte. 15 Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.» 16 Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde. 17 Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.” (Jak 4,13-17)

Så det er intet nytt under solen. Villfarelse vil nok alltid finnes så vi må ta oss i vare. “Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. 12 Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.” (2 Tess 2,9-12)

Prøv profetiene (om det tillates i din menighet) og hold fast i sannheten, bare den kan sette deg fri. Det skjulte har Gud forbeholdt seg selv, men det åpenbare har han gitt til menneskenes barn.