Ofte når man kritiserer trosbevegelsen for å gjøre merkelige saker og for å forkynne et annet evangelium møter man ofte på frasen “men se på fruktene”. Og da henviser de til alle angivelige mirakler, helbredelser og alle mennesker som har blitt frelst. De henviser ofte til fjerne land som ikke er så lett å kontrollere for hvermannsen. Der borte står folk opp fra de døde rett som det er, det er bare her hjemme som det ikke skjer noe særlig. Så nevner de at selv ikke Jesus kunne gjøre noe i Nazaret fordi de ikke var troende nok. La meg ta et eksempel på frukt som jeg opplevde i Moss Bibelsenter for et par år siden. CD platen kan skaffes fra Moss Bibelsenter.

Bedsvaag, den nye pastoren i MBS, åpnet møtet for sin venn og kollega Jonathan Conrathe som ble annonsert som evangelist og profet. Litt ubeskyttet vil jeg si at evangelisten kan tillate seg å overdrive slik at han kan tiltrekke seg mennesker, i trosbevegelsen kalles dette fenomenet “evangelisttillegg”. Man vet at evangelisten overdriver, det vil si han snakker ikke sant om en sak eller person. Profetens rolle er å tale fra Guds hjerte og taler således 100% sant fordi utsagnene ikke kommer fra ham selv, men fra Gud. Da budskapet iblant ikke stemmer forklarer man dette med at profeten er en kanal og som en sådan kan farge budskapet. Vel, la meg fortsette med eksemplet.

Conrathe kom i gang med budskapet sitt og fortalte om en venn av seg som var tidligere marine soldat i USA, US Marines. Denne mannen var en skikkelig tøffing som kunne drepe et menneske med sine bare hender. Denne marinesoldaten hadde så blitt frelst. Han hadde eventyrlig suksess som troende. Conrathe fortalte at mannen hadde truffet en trollmann ute på en av sine korstog hvor trollmannen ikke ville slippe ham inn i landsbyen sin. Trollmannen hadde truet evangelisten og fått plakaten som fortalte at evangelisten skulle komme til byen, til å rive seg selv i stykker og falle ned fra stolpen den var festet. Men evangelisten var sterkere fortalte Conrathe. Lappen hadde satt seg selv sammen og festet seg selv til stoplen igjen. Deretter hadde hele landsbyen angivelig blitt frelst.

Senere i møtet fortalte Conrathe at den frelste marinesoldaten hadde vekket opp 30 mennesker fra de døde i sin tjeneste og at hans team hadde vekket opp 300 mennesker fra de døde. Og i salen hørte jeg “amen”, “halleluja”, “abba” og jubeltilrop og noen klappet i hendene. Mens jeg satt der undret jeg meg over at ikke CNN eller noe annet nyhetsmedia hadde fått nyss om disse sakene. At 330 personer hadde stått opp fra de døde og at hele landsbyer hadde blitt frelst kunne vel ikke gå upåaktet hen?

Jeg nøyer meg i denne omgang med dette som eksemplifisering på hva som illustrerer frukter på møter innen trosbevegelsen. Tilsvarende eller værre kan lett finnes i andre menigheter i bevegelsen. Når jeg nå skal kritisere må jeg samtidig påpeke at dette er farlig i trosbevegelsen. Der er det en holdning av at man ikke får kritisere eller stille spørsmål ved det som forkynnes fordi man ikke skal “gå imot Herrens salvede” som det ofte kalles. Samtidig oppfordres man til å prøve om budskapet kommer fra Gud, men dette gjøres i realiteten ikke av frykt for å gå imot hva Gud hevdes å ha sagt.

Hovedpoenget er at påstandene enten ikke kan etterprøves og derfor bevises, eller at man ikke våger å undersøke dette av frykt for å kritisere Gud indirekte gjennom predikanten. Kanskje er man også redd for å finne ut sannheten om påstandene. Selv om de forkynner at sannheten skal sette fri, er det nettopp sannheten som fryktes mest, paradoksalt nok. Fruktene tilhørerne i trosbevegelsen ser etter er antall angivelig frelste, antall helbredet, antall medlemmer, økonomisk fremgang og spektakulære profetier. Les for eksempel Ekmans profeti på troshjelpen her. Spørsmålet er om dette er frukter som andre kristne ser etter? La oss sjekke i NT, i Galaterbrevet 5,16-26. (NT 2005)

“Livet i Ånden
16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. 19 Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sitt kjøtt og blod sammen med lidenskapene og lystene. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer og misunner hverandre.“

Disse uthevede utsagnene harmonerer jo dårlig med praksis i trosbevegelsen generellt og i særdeleshet hos for eksempel Jonatha Conrathe. Sett i lys av dette skriftsted alene mener jeg det er enkelt å se at forkynnelsen bærer galt avsted. Trekker man inn budet “du skal ikke lyve” som innebærer at man “ikke skal vitne falskt mot sin neste” blir det enda tydligere. Hvorfor kan det ikke etterprøves det de forkynner? Forkynnelsen åpner opp for konkurrerende holdninger predikantene i mellom. Alle vil ha noe spektakulært å komme med og det åpner opp for fri fantasi og utfoldelse av selvtekt. Overgrepet mot tilhøreren gjøres fullkomment da de hevder at de har fått dette direkte fra Gud. Som tilhører må du enten akseptere dette og tilhøre gruppen, eller protestere og forlate menigheten. Dette er resultatet og frukten av “åpenbaringskunnskap” som er et særtrekk hos trosbevegelsen. Du kan nemlig ikke vite hva Gud har sagt til den enkelte predikant, man legger seg i solidaritet med gruppen. Er dette en god frukt?

Tanken bak åpenbaringskunnskap ligger i det menneskesynet trosbevegelsen har fra Kenneth E. Hagin. Det frelste mennesket er født på nytt i sin ånd slik at det ikke lengre har Satans natur, som er åndelig død, i seg lengre. Inne i menneskets ånd bor nå Guds Ånd og gir tanke signaler til sjelen. Sjelen fungerer som en slags administrator som behandler både kunnskap innenfra (fra ånden) og utenfra (gjennom kroppens fem sanser). Det tenkes at det ufrelste mennesket kun lever på og av kunnskap utenifra, mens det frelste mennesket har sikker kunnskap innenfra. Et eksempel på dette kan være Benny Hinns åpenbaring om at Adam kunne fly til månen like fort som han kunne tenke dette. Tanken gikk omtrent slik.

For at Adam skulle kunne råde over fuglene måtte han beherske de samme tingene som fuglene. Han måtte kunne fly som en fugl. Tilsvarende med fiskene. Adam kunne i følge Hinn være under vann like lenge som fiskene og svømme like fort. Så for å kunne råde over skaperverket måtte han i følge Hinn selvsagt kunne korrigere månen, om den skulle finne på å gjøre noe rart (Christianity in Crisis). Disse utsagnene kunne i følge Hinn (og Hanegraaf) ikke kritiseres fordi dette var sikker kunnskap, åpenbaringskunnskap. Men la oss vende tilbake til Moss Bibelsenter og Jonatha Conrathe.

Og hva med de 330 som stod opp fra de døde. Hvor var dette? Hvem stod opp? Var ikke dette en reel mulighet å vise Guds gjerninger via media som trosbevegelsen ellers gjerne benytter seg av? Som for eksempel Ulf Ekman gjorde da han intervjuet Benny Hinn i forbindelse med at noen hadde stått opp fra de døde i Afrika. Ekman hevder selv at de kristne i Russland oppvekker døde hele tiden i Moska. Det skjer noe hele tiden, men ikke her hjemme “på berget”. Et eksempel på dette kan jo Svein Magne Pedersen være, som jo sliter med å bevise at for eksempel mennesker med langt utviklet kreft har blitt helbredet. Hadde det vært sant det han hevdet ville også de håpløst syke blitt helbredet og ikke kun de med psykosomatiske lidelser. Placebo effekten er kjent. Jeg har selv fått forbønn av Roger Larson på grunn av atopisk eksem og har siden den gangen vært fri fra plagene, men må samtidig innrømme at Gud ikke alltid griper inn slik vi ønsker dette. Slik jeg ser det er det dimensjonene i trosbevegelsen som er overdimensjonert og som ikke er sannferdige.

Om man skal snakke sant om noe, må man våge å tenke i andre baner i blant. Ingen i trosbevegelsen ville hevde at jorden var flat. Dette fordi vitenskapsmenn kunne bevise at den var rund. Tilsvarende kan leger, psykologer og sjelesørgere bevitne en annen virkelighet enn det som inrømmes i trosbevegelsen. Er man syk, somatisk eller psykisk, er løsningen ikke å tie det hele ihjel, men å snakke åpent og ærlig om problemet. Å ikke ventilere problemet fører kun til større problem. Siden trosbevegelsen hevder å være så sannhets elskende burde de snakke sant om alle menneskelige forhold uten å gripe til antikke svar og løsningsmodeller som ofte er overforenklede løsninger på komplekse problemstillinger.

Kanskje kan apostelmøtet i apostlenes gjerninger 15 være en modell for oss også. De hadde et problem. Skulle hedninger konvertere til jødedommen før de kunne bli kristne eller skulle de underkastes jødenes lovobservans før konvertering? De snakket sammen om problemet. De sjekket skriftene og innhentet erfaring gjennom Paulus og Barnabas. Tilsvarende kan vi gjøre. Ta opp problemet, innhente erfaring, sjekke skriftene og lytte til hva Den Hellige Ånd leder til. Gjennom å la én mann hevde åpenbaring fra Gud basert på et vilkårlig valgt bibelord leder slik jeg ser det ikke til en løsning, snarere til en låsning av problemet. Ta heller problemet eller spørsmålet alvorlig, sannheten kan ikke skade. Sannheten om alle sider ved problemet eller saken setter i frihet og leder ikke til fangenskap og trelldom.

“Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.” Gal 5,1