Fokus på den norske trospredikantorganisasjonens læregrunnlag – “Doktriner” – Jesu åndelige død

Jeg leste om at trospredikantene i Norge hadde dannet en predikantorganisasjon (Karismatisk Predikantfellesskap) med Ulf Ekmans bok Doktriner som læregrunnlag. De vil med dette ha en nærmere tilhørighet med Livets Ord og ha fellesskap med dem og ønsker Ekmans tjeneste som støttespiller i Norge. Det samlende læregrunnlag skal altså være Doktriner. Sitat fra Dagenmagazinet: “Den norske predikantorganisasjonen vil legge Ulf Ekmans bok “Doktriner” som et grunnlag for hvor de stiller seg i det kirkelige landskapet og som et læremessig grunnlag for fellesskapet.” La oss nå se på noen utvalgte punkter i denne samlende lære for trosbevegelsens predikanter.

La oss se litt nærmere på forsonings og forløsningslæren til Ulf Ekman som han i stort har fra sin tidligere lærer Kenneth E. Hagin. Når Hagin skal redegjøre for den troendes autoritet tar han utgangspunkt i forløsnings og forsoningslæren som forutsetninger for menneskets autoritet til å leve ut det kristne livet i denne verden. Det er Jesu seier på korset og hans seier over synd, sykdom, død og djevel som ligger til grunn for autoriteten i navnet Jesus. Og her kommer vi inn på den omstridte JDS-læren noe jeg kun kort vil redegjøre.

JDS-læren

Hagin hevder nemlig at Jesus ikke døde bare fysisk på korset, han døde også åndelig, “åndelig død”.  Dette forklares med at Jesus ikke kunne forløse menneskene fra deres åndelige død uten å dø slik selv. Den fysiske død på korset var ikke nok. “Physical death would not remove our sins. He [Jesus] tasted death for every man – spiritual death.” (Kenneth E. Hagin.: The Name of Jesus 1979/1980: 29) Hagin oppfatter fysisk død som manifestasjon av åndelig død. Og siden synden ikke oppfattes som en fysisk sak, men er et åndelig anliggende, måtte Jesus dø åndelig.  Hagin definerer så åndelig død som “separation from God”  og, “Because Jesus took our place, He had to partake of spiritual death AS WELL AS physical death.” (Kenneth E. Hagin.: His Name Shall Be Called Wonderful 1983: 16-17 ) I denne åndelige død ble Jesus underlagt Satan.
“When He was made to be sin (2 Cor. 5:21), He was turned over by God to the adversary. When that heart breaking cry fell from His lips, ’My God, my God, why hast thou forsaken me?’, Satan had become His master. His spirit was taken by the adversary and carried into the place where the sinner’s spirit goes when he dies.” (Ibid)
Dermed hevder Kjell Olav Sannes, i  Det guddommeliggjorte menneske og den menneskliggjorte Gud, at: “Det Hagin ser som en saklig nødvendig rekkefølge, nemlig at Jesus måtte dø åndelig før han kunne dø fysisk, innebærer at han må mene at han døde åndelig en gang i løpet av perioden mellom Getsemane og korsdøden, altså enten i Getsemane eller på korset.” Og gjennom å dø åndelig, noe som oppfattes som “having Satan’s nature”  og å oppstå fra de døde blir Jesus “den første som ble gjenfødt åndelig,”.

Jesu ånd ble til synd fordi synd ikke er fysisk men åndelig. Og dette gjorde Han for oss: “He became what I was, praise God, that I might become what He is.” (Ibid)  Frelsen var ikke fullkommen ved Jesu død på korset. “[...] salvation wasn’t complete until He ascended into the heavenly Holy of Holies to obtain eternal redemption for us.”  (Kenneth E. Hagin.: Zoe: The God-Kind of Life 1981: 43) Og evig frelse kunne han ikke gi før hadde reist til himmelen med sitt blod. “He had to rise from the dead and ascend into the heavenly Holy of Holies with His own blood as a sacrifice to obtain eternal redemtion for us.”  (Kenneth E. Hagin.: New Treshold of Faith 1972/1981: 67) Denne forsoning og forløsning av menneskeheten gav de troende en ny stilling innfor Gud. NB! Alle Hagin sitat sitert etter Sannes bok.

Ulf Ekman om Jesu åndelige død

Ekman følger prinsipielt sett Hagin i det at Jesu død og oppstandelse, hans forsoningsoffer med Gud og hans forløsning av menneskeheten danner grunnlaget for det troende mennesket og dets autoritet i verden. Og også her kommer JDS-læren inn. Ekman redegjør for dette i Doktriner under overskriften “Han dog vår död” slik at: “När Jesus dog, så dog han vår död, besegrade vår fiende och öppnade vägen till himlen för oss.”  Og her følger han Hagin, men så ordlegger han seg vagere angående hva den åndelige døden innebærer. Ekman forklarer den åndelige døden slik:

“Om vi människor på grund av synden är andligt döda, så måste rimligtvis den som återlöser oss på något sätt ta del av denna död.”

Og her er det ikke helt klart hva dette “på något sätt ta del av denna död” skulle innebærer for Jesu vedkommende. Ekman kan også omtale Jesu død slik: “Han tar vår död och ger oss sitt liv. [...] Han utgav allt: ande, själ och kropp.”  Og enda tydligere blir det i Doktriner hvor Ekman hevder:

”Hela Kristus dog för våra synder, inte bara människan, utan gudamänniskan.”

Og her kommer det ikke klart hva det innebærer for Jesu del at han gav både ånd, sjel og kropp til å dø for oss. Spørsmålet blir som sagt hvordan denne Jesus åndelige død skal forståes hos Ekman? Som Hagin mener Ekman at åndelig død er separasjon fra Gud, for sier han:

“När relationen med Gud är borta, så inträder den andliga döden. När Gud låter sin vredes svallvågor gå över den synd som Jesus bär när han på korset blir gjord till synd (2 Kor 5:21), så erfar Jesus gudsövergivenhet och andlig död:”

At dette skal forståes som brudd på relasjonen mellom Gud og gudemennesket Jesus, mener Ekman å finne støtte i Matt 27,46, Jesu gudforlatthet. Men døden “innebär inte att existensen utsläcks, utan att relationer avbryts!”  For Ekman mener den bibelske definisjonen av død ”är att bli avhuggen, isolerad från Gud, borta från Guds ansikte.”  At Jesus måtte dø åndelig som en forutsetning for den fysiske døden, som hos Hagin, har jeg så langt ikke funnet eksplisitt uttrykt hos Ekman. Men det med åndelig død er viktig i hans forsonings- og forløsningslære.

Ekman kan nemlig omtale åndelig død som både det å ha Satans natur i sin ånd for menneskets del, og som det å skilles fra Gud, slik han eksplisitt oppfatter ’død’ som det som skiller – all den tid “döden åtskiljer anden, själen och kroppen,” andre steder. For menneskets del innebærer denne tilstanden av død at Satan ble menneskets herre.  Noe som kan tyde på at det samme gjelder for Jesus død hevder Ekman i forbindelse med oppvekkelsen fra de døde av Jesus. Inntil Gud gjennom Den Hellige Ånd oppvekker Jesus, dvs. de tre dagene han er død, kan det oppfattes som om Jesus var i Satans varetekt eller under hans herredømme.
“Gud lät genom den helige Ande en blixt slå rakt ned i dödsriket och uppväckte Jesus. Jesus gick rakt inn i djävulens eget territorium och slet vapnen ur hans händer, tog av honom gradbeteckningen och gjorde honom till skam inför alle andevärldens furstar och väldigheter och visade att djävulen nu var avväpnad. Han bröt djävulens främste vapen: dödens udd.”  (Doketistiske trekk. Oppstandelsen skjer i åndeverdenen, i helvete og ikke en kroppslig oppstandelse)
Ekman avgrenser seg mot JDS-læren i Doktriner gjennom å hevde at: “Påståendet att Jesu ande och väsen släcktes ut och byttes ut mot djävulens ande under de tre dagar som Jesus är död är däremot helt felaktigt.”  Men dette bildet er ikke klart om hvor vidt Ekman følger Hagin helt eller kun delvis. At Ekman muligens går god for en slik JDS-lære, slik Hagin med flere lærer, styrkes både av at noen av lærerne på Livets Ord Bibelcenter og at flere bøker som selges og anbefales på Livets Ord har en klarere JDS-lære.

Det virker lite sannsynlig at både Johnny Foglander som utvalgt bibellærer på LOBC (tidligere Carlsson) og Ekmans svigerfar Sten Nilson begge skulle undervise JDS-læren på Livets Ord uten Ekmans samtykke all den tid Ekman også i denne perioden hadde en ubestridt stilling på Livets Ord. Hans posisjon var så sterk at sannsynligheten for at slik undervisning skulle ha foregått uten hans godkjennelse virker lite plausibel. I sin bok Rättfärdighet nåd eller förtjänst (pensum på LOBC fra 1987-) skriver Carlsson følgende i forbindelse med syndefallet: ”[...] Adam själv förvandlades. Hans andliga natur ändrades och han blev andligt död. Satan blev istället hans andelige ’far’. [...] Andlig död är alltså en natur, som Satan är fader till.” (27). Så utvikler han tanken slik at Jesus også måtte dø åndelig for å kunne forløse oss åndelig. ”Du forstår, det här var ingen lek. Jesus var verkeligen död, inte bara fysiskt utan också andligt.” (36f). Belegg for dette mener han å ha i Åp 1,17-18; 1 Pet 3,18 og Rom 4,24-25. Også Sten Nilson skriver om Jesus åndelige død i Befria mitt folk. Dette må Ekman ha vært oppmerksom på. Spesielt fordi trosbevegelsen i USA har dette som et grunnleggende premiss i sin forløsningslære.

Ekman skriver i en artikkel i (Svenske) Dagen 20/10 – 2000 om Jesu død og plassen for denne forsoning, men kommer heller ikke her inn på kjerneproblemet, hva det at Jesus døde åndelig innebar for Jesu del. Han avslutter sin artikkel om dette emnet noe tvetydig.
“Då och då dyker en tanke upp som inte är biblisk. Nämligen den att något fysiskt inte kan försona något andligt. Bibeln säger tvärtom. […] Poängen är just att Jesu fysiska offerdöd är ett verkligt giltigt offer som försonar oss med Gud genom att han ställföreträdande sonar för våra synder när han som ett oskyldigt offerlamm bär dem på korset. Korset är platsen för försoningen! Jesu fysiska död skapar nya andliga förutsättningar – frälsning för människan.”
Men her i denne artikkelen skiller han seg fra Hagin som ikke mente at noe fysisk kunne forløse og forsone noe åndelig, noe Ekman her tydelig hevder. Det er derimot riktig at noe fysisk kan forsone noe åndelig og at dette igjen skaper nye åndelige forutsetninger for mennesket, hevder Ekman. Men dette problematiserer forståelsen av Ekman her fordi han andre steder kan hevde at det ikke var på korset Satans makt og Jesu seier over døden fant sted, men i dødsriket. I Kraften i den nya skapelsen sier han om Jesus at Satans makt ble brutt i dødsriket.”[Jesu] hans nedstigande till dödsriket, där han bröt Satans makt över döden.”  Han må da ha vært under Satans makt. Her er det inkonsistens i Ekmans lære om Jesu død og om stedet for denne forsoning. Det kan også være at Satans makt ble brutt i flere trinn, først på korset og så i dødsriket, men dette kommer ikke klart frem så langt jeg kan finne.

Men hva med Jesu død i analogi med den menneskelige erfaring? Siden Jesus var den første som ble født på nytt, forutsetter dette at Jesus var mer enn fysisk død i analogi med det sant menneskelige og med menneskers erfaring. Men hva døden innebar for hans guddommelige side skriver ikke Ekman om så langt jeg kan se. Men han nevner i forbindelse med oppstandelsen at ”Jesu Ande kom in i hans kropp, som började leva igen. [...] Eftersom döden åtskiljer anden, själen och kroppen, så återförenar uppståndelsen dem igen.”  Selv om Ekman tar klar avstand fra radikal JDS-lære slik det har fremkommet i amerikansk trosforkynnelse, dvs at Jesus fikk Satans natur i sin ånd slik vi mennesker fikk det, underviser han like fullt at Jesus døde åndelig.

Og det er denne lære som er en del av den sunne evangeliske tro som Jan Halvorsen pastor i Zoé-kirken og den nye norske trospredikantorganisasjonen stiller seg bak og ønsker å promotere til den øvrige kristenhet.