Det har den senere tid vært spekulert av flere om hvorvidt Livets Ord og Ulf Ekman har endret teologisk innretning, noe jeg også har undret på. Derfor bestemte jeg meg for å undersøke dette selv. Jeg reiste derfor til Uppsala og til Ulf Ekmans vårseminar for å undersøke dette sammen med noen medstudenter.

I forkant av seminaret hadde jeg hørt av flere og lest at Livets Ord hadde gått i katolsk retning, bl.a. på www.aletheia.se, og at Ekman underviste katolske dogmer. Katolske dogmer som for eksempel om Maria som theotokos og om hennes vedvarende jomfruelighet. Jeg hadde fått inntrykket av at de hadde endret holdninger til religiøse objekter som for eksempel statuer, ikoner, krusifiks og bruk av vokslys. Dette skulle i så fall tilsi at de etter 25 år hadde endret seg angående slik praksis.

Jeg har den senere tiden lest igjennom alle bøkene Ekman har skrevet i perioden 1983-2001 og tar nå utgangspunkt i Ekmans vårseminar 2008, torsdag kveld og fredag formiddag, og vurderer seminaret mot hans teologi for å undersøke om de har endret seg noe vesentlig.

Livets Ord anno 2008

Vi ankom møtet i god tid og fikk god plassering på galleriet hvor vi hadde god oversikt over hva som skjedde. Stemningen var gjenkjennbar med en gang. Lovsangen, kunngjøringene og den ytre formen var som tidligere. Samme liturgi. Det var som om jeg ikke hadde vært borte fra Livets Ord i 8 år. Jeg speidet rundt for å se etter tegn på at de hadde begynt å benytte seg av religiøse symboler utover det sideplasserte korset i stein som har vært der siden de bygde muren på scenen. Jeg oppdaget ingen forandring i det hele tatt. Jeg fikk vente på Ekmans preken, kanskje det er der forandringen lå, tenkte jeg.

Denne kvelden snakket Ekman om et kjent tema, fienden. Ekman snakket om Babylon som en åndsmakt, babylonsånd, og hadde faktisk tonet ned tonen i polemikken noe. Han sa ikke eksplisitt at antikristens ånd var i den romersk katolske kirke eller at paven var antikrist lengre. Det var en åndsmakt som virket over steder, og tidvis har dette vært i Rom. Så dette var endret i forhold til tidligere. Henviser her til de sitater av Ekman som er publisert på mine sider. Denne torsdagskvelden viste meg ikke annet enn at Ekman kun holdt stø kurs og at han ikke hadde endret budskapet sitt noe vesentlig. Han hadde bare tonet ned graden av konfrontasjon mot andre konfesjoner. Han forkynte mot antikrist og Satan slik som jeg kjente igjen fra min tid på bibelskolen og fra lesningen av hans bøker. Jeg var både forundret og lettet over at Livets Ord ikke hadde endret seg, samtidig som jeg faktisk hadde ønsket at de hadde det. Jeg fikk vente til neste dag, til bibelskolen og ”morgendusjen” som vi hadde med Svante Rumar. ”Morgensdusj” innebærer å be sammen med Svante i 30. minutter hvor man ber ut bestemte bibelord. Jf. hvordan vil lærte å bruke Troshjelpen til Kaseman.

Neste dag kom vi tidsnok til bibelskolens start. Vi fikk faktisk ”morgendusj” med Svante som vi var vant til. Dette var som før. Da Ekman kom i gang med prekenen sin oppdaget jeg ingen endringer i hans måte å tenke økumenikk på. Ekman snakket om enhet og åndens enhet slik som tidligere. Det skulle bli enhet bedyret han, når alle andre konfesjoner tror og tenker slik som på Livets Ord skulle det vise seg. Med andre ord ingen endring. Samme innhold men fremstilt mer subtilt. Han mente enheten skulle komme slik at også de andre kristne forkynner evangeliet slik som Livets Ord og Ekman gjør det, noe jeg oppfatter som at blant annet læren om dåp og nattverd som sakramenter er tomt snakk fra Ekmans side og virker bare tilslørende for hans samtalepartnere fra andre konfesjoner.

Når sakramentene tømmes for gaveinnhold, slik at det for eksempel ikke lengre er frelse i dåpen, blir det kun snakk om enhet på Ekmans vilkår. I Doktriner, som er det læregrunnlag som norske trospredikanter har samlet seg om, avviser Ekman klart at det ikke er frelse i dåpen. Dåpen i vann er bare en synliggjøring av hva Gud har gjort gjennom hjertets indre omskjærelse. Det vesentlige er at den som blir døpt personlig tror på Jesus og har opplevd pånyfødelsens virkelighet og som ønsker å følge Jesus som hans disippel, skriver han i Doktriner (Doktriner 1995: 211). Det samme synet har han i Tag och ät. Her beskriver han frelsestilegnelsen slik at syndenes forlatelse er nødvendig for starten i den kristne tro. Denne tilgivelse må hvert enkelt menneske tilegne seg for å få fred med Gud og der igjennom erfare pånyfødelsens mirakel (Tag och ät 2006: 48f). Og når dette er sagt blir det klart at Ekman ikke lærer at det er frelse i dåpen, men i en subjektiv erfaring basert på tilgivelse for syndene og en bevisst tro på Jesus. Først deretter skal det i følge Ekman døpes.

Jeg fant ikke at Ekman eller Livets Ord hadde endret seg i vesentlig grad. Gjennom å benytte ord som sakrament, realpresens og gjennom å anerkjenne bruk av ytre symboler i sine bøker, virker det kun som en tilnærming til andre kristne kirker slik at Livets Ord skal virke stuerent. Men ordene og symbolene tolkes fremdeles på Ekmans måte, i det minste på Livets Ord. Jeg finner ingen grunn til å trekke Ekmans ord om forandring i tvil. Ekman ble intervjuet av Magazinet om han ikke lengre identifiserte seg med trosbevegelsen fordi han med boken Tag och ät signaliserte en teologisk endring som ble oppfattet å gå i katolsk eller luthersk retning. At han ikke lengre skulle være en del av trosbevegelsen tok han avstand fra. Ekman sa da ”Jeg har ikke vendt meg bort fra trosforkynnelsen, og jeg er ikke blitt lutheraner igjen. Men jeg har modifisert en del saker.” Jeg savner at Ekman i sin modifikasjon gjør det klart hvor han faktisk står når han snakker om sakrament, enhet og økumenikk, fordi han samtidig selger bøkene sine med de samme gamle dogmene siden 1983 da han begynte å spre sitt evangelium særlig i Skandinavia, i det tidligere Sovjet og i noen asiatiske land. Altså intet nytt under solen, intet nytt på Livets Ord. Ekman forkynner det samme som tidligere. Innholdet er det samme.