Du er Guds favoritt

Det høres jo snodig ut om Gud har favorisert noen og ikke andre. I teksten vår som handler om arbeiderne i vingården virker det litt rart at Gud gjør forskjell, gjør det ikke? Kan Gud ha favoritter?

Lignelsen om arbeiderne i vingården Matt 20,1-16 For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin.  2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. 3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget.  4 Han sa til dem: ‘Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.’  5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme.  6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’  7 ’Fordi ingen har leid oss,’ svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’ 8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’  9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. 11 De tok imot den, men murret mot jordeieren 12 og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ 13 Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ 16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.»

Lignelsen til Jesus forteller om en landeier som fikk sin formann til å gå ut å ansette arbeidere til sin vingård under hele arbeidsdagen. Vi får vite at han er ute 5 ganger for å få tak i arbeidere til oppgavene på gården som det tydeligvis haster med. Kl. 06, 09, 12, 15 og 17 er han ute på arbeidsmarkedet. Han inngår lønns- og arbeidsavtale med de første får vi vite, og dette kjenner vi til. Lønnsoppgjør og bonusavtaler under parolen lik lønn for likt arbeid osv. Så langt er det ikke noe som er unormalt, ingen ting vi stusser ved. Denne første delen av lignelsen fungerer godt for oss. Men …

Om karneval og inngangen til fastetiden

I Norden, i Norge, Sverige, Danmark og Finland, ble karnevalet kalt for fastelavn. Og karnevalstidens tre dager fikk sine navn, fleskesøndag/kjøttsøndag/fastelavnssøndag. Så kom blåmandag eller fleskemandag, feitetirsdag eller kvitetirsdag. I England kalles tirsdagen Pancake Day (pga mel), og i Frankrike Mardi Gras (New Orleans).

Karnevalstiden Carne-val (=kjøtt-farvel). I fastetiden skal du nemlig ikke spise kjøtt. Karnevalstiden går fra fastelavnssøndag til fetetirsdag, dvs. 3 dager. Ingen forskjell på fattig og rik.

I Norge står karnevalet sterkest i barnehager og på småskolen, barn elsker å kle seg ut og pynte seg. Mange skoler og barnehager arrangerer derfor karneval i februar. Bursdagsbarn som fyller år i februar arrangerer også gjerne karneval.

Det som holder i tid og evighet!

Jeg vil snakke om det som har med evigheten og oppstandelsen å gjøre. Vi kan selvsagt ikke med sikkerhet vite hva som ligger fremfor oss, men jeg skal bruke Bibelen for å sette ord på noe av det som den kristne troen kan si om fremtiden.

Det hadde ikke begynt med Jesu himmelfart, selv om det minnet om Elias som ble hentet i en ildvogn, eller Enok som vandret med Gud og ble borte. Det begynte med oppstandelsen. Og det er lett å tenke seg at disiplene var nokså redde og engstelige etter at de hadde bevitnet at Mesteren ble torturert og tilslutt døde på korset. Så langt kan vi følge Jesus og disiplene i det naturlige. På det overnaturlige plan er det annerledes, vi kan ikke forstå det. Jeg gjør et forsøk på å belyse noe av det som skjedde.

Å leve etter evangeliet = å elske sin neste

Vi setter i blandt ord på våre oppfatninger om andre mennesker og fører dem ofte videre. Vi mener nok oftest ikke noe ille med det, men det er og en fristelse å slippe ut hva vi mener om personer og saksforhold. ”Ho der er ikke riktig vel bevart”, ”Han er psykopat – pass deg for ham”, ”Har du hørt om … har du sett?” – slike uttrykk er nok ikke helt ukjente for en del av oss. Så selv om vi ikke mener noe ille, kan det ha utilsiktede negative konsekvenser for både oss selv og for de som hører oss og ikke minst for den som rammes av ordene som falt. Gjennom å bruke ordene våre skapes skiller mellom mennesker og ordene skaper forestillinger og følelser hos alle involverte parter. Man skaper parti, tar parti og man stigmatiserer og man stigmatiseres. Alt dette er almennmenneskelig erfaring som starter i tidlige år, kanskje på skolen – med mobbing og utfrysning.

Religiøse brotprosessar og traumatisering

Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging – region vest; inviterer til
den første nasjonale konferansen med temaet:

Religiøse brotprosessar og traumatisering
Religionsfridom i eit menneskerettsleg og interreligiøst perspektiv

Stad: Bergen, Scandic Bergen City
3. – 4. mars 2011

Kva er religionsfridom, – for staten? – for religiøse samfunn? – for enkeltindividet?
Og kva med retten til ikkje-diskriminering og likestilling i det norske samfunnet?
Korleis kan vi betre forstå dilemma og traumatiske belastningar hos personar i samband med
tilhøyre i og/eller utmelding av religiøse samfunn?

Les intervju med konferanseansvarleg, Gerd Fadnes: http://vest.rvts.no/NewsArticle.asp?art=N%E5r+tro+blir+tvang&aid=906 <http://vest.rvts.no/NewsArticle.asp?art=N%E5r+tro+blir+tvang&aid=906>

Mvh
Sylvia Haukanes
Informasjonskonsulent
Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (Region Vest)

Besøk våre nettsider:
www.rvts.no/vest <http://www.rvts.no/vest>

Følg oss på facebook <http://www.facebook.com/pages/RVTS-Vest/113792218681770>

Følg oss på twitter <http://twitter.com/rvtsvest>

Hvor er himmelen? – av Frank Oterholt

Allehelgensandakt.

v/ Frank Oterholt – sogneprest

Hvor er himmelen?

Gater av Gull

Jeg er født i 1953, var barn og ungdom på 1960-tallet, studerte teologi på 70-tallet og samfunnsfag på 1980-tallet. I denne perioden var det mange ting som forandret seg voldsomt, også forkynnelsen forandret seg.

Ute i verden var det ”kald krigen”. Det påvirket også forkynnelsen, i all fall i den vekkelsestradisjonen jeg vokste opp i[1].

På 70-tallet (mener jeg) begynte predikanter å moderere talen om himmelen. ”Det er ikke sikkert vi skal gå på gater av gull (bokstavelig talt)”, sa de nå. Nei,   ”gater av gull” var nå blitt til ”et bilde på noe herlig”, sa de.

Å leve etter evangeliet, å elske sin neste

Vi setter i blandt ord på våre oppfatninger om andre mennesker og fører dem ofte videre. Vi mener nok oftest ikke noe ille med det, men det er og en fristelse å slippe ut hva vi mener om personer og saksforhold. ”Ho der er ikke riktig vel bevart”, ”Han er psykopat – pass deg for ham”, ”Har du hørt om … har du sett?” – slike uttrykk er nok ikke helt ukjente for en del av oss. Så selv om vi ikke mener noe ille, kan det ha utilsiktede negative konsekvenser for både oss selv og for de som hører oss og ikke minst for den som rammes av ordene som falt. Gjennom å bruke ordene våre skapes skiller mellom mennesker og ordene skaper forestillinger og følelser hos alle involverte parter. Man skaper parti, tar parti og man stigmatiserer og man stigmatiseres. Alt dette er almennmenneskelig erfaring som starter i tidlige år, kanskje på skolen – med mobbing og utfrysning.

Bortkomne sønner og døtre

Slik står det hos evangelisten Lukas i kapittel 11.

11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.

Tanker om duppeditter som sparer tid

Nå var det lenge siden jeg postet noe på Troshjelpen, men etter lang dvale har jeg nå mer energi og har gjort meg noen tanker om livet generelt og dets tempo i mellomtiden. Det handler om at vi (mennesker) har laget duppeditter for å gjøre kommunikasjonsmulighetene raskere og sikrere slik at vi skulle få bedre tid. Artikkelen er inspirert av Thomas Hyland-Eriksens bok “Øyeblikkets tyranni” og Owe Wikströms bok “Leve langsomheten” som satt i gang noen tanker hos meg. Anbefaler bøkene for dyperegående gjennomgang av problemarikken. Utviklingen har selv i min korte levetid gått fort. Vi har gått fra å bruke telegraf i min barndom til hustelefon og mobiltelefon. Jeg husker at post kun ble formidlet via postmannen og postkontoret, mens vi nå bruker både e-mail, sms, facebook og twitter for å meddele noe til noen etter at telefaksen er blitt pensjonert og avlegs. Før leste jeg dagsavis og ukeaviser, men nå har nettaviser tatt helt over. Hva har skjedd med den tiden vi sparte på alle disse oppfinnelsene. Og internett som vi i 1994 lurte på hva skulle brukes til. For ikke å snakke om det unyttige e-post programmet Eudora. Hvem kommer til å bruke e-post? Jeg husker at en i Sverige viste meg på sin hjemme-pc CIA’s liste over “Most Wanted” og ble sjokkert over den plutselige tilgangen på til nå utilgjengelig informasjon. Hva skjedde med tiden vi sparte?

Moderne Epikureere i trosbevegelsen og karismatiske menigheter?

Apostelen Paulus er også i trosbevegelsen en høyt aktet person. Hans eksempel på tro og misjonsiver er attraktiv og inspirerer. I sin store tale i Athen på Aerapagos forkynte han evangeliet for dem han traff der. Blant dem han traff var det noen filosofer, fra både den epikureiske skolen og fra den stoiske skolen. I Apostlenesgjerninger står det slik om dette møtet.

”Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham, og noen sa: «Hva er det egentlig denne pratmakeren har å si?» Men andre mente: «Han er visst en som forkynner fremmede guder.» Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.” (Apg 17,18)

Grunnen til at jeg nevner Paulus møte med spesielt den epikureiske filosofi er at jeg nettopp har lest en bok av forfatterne Richard Rohr og Andreas Ebert som het ”Sjelens 9 ansikter. Enneagrammet – et redskap til personlig vekst” utgitt på Verbum forlag førstegang 2003. I denne boken går man gjennom 9 grunntyper mennesker og forklarer typens sterke sider og de utfordrende sidene ved typen samt veier til omvendelse og forløsning. På veien gjennom boka kom jeg til slutt til type 7. På overskriften står det: ”TYPE SJU – Behovet for å unngå smerte”.